Lek

Må bare dele en fin opplevelse: Sorry har funnet en venn. En venn med 4 fota og som sier bjeff-bjeff (eller va det kanskje piip det gikk mest i?) Birk, som den herlige heter, er en 7 måneder gammel irsk setter. Vi begynte med å gå litt tur. Sorry fortalte med en gang at ho e eldst og derfor også sjef. Lille gutten ble litt usikker og sprang rett til mamma. Men Sorry ville jo egentlig leke å springe med han. Så etter litt frem å tilbake fant dem ut av det, mens  vi gikk. Sorry ble jo litt lei i perioder, lei springing hit og dit, og lei mas, men ikke noe knuffing. Plutselig var Birk rett ved fotan mine. Normalt ville det ført til at Sorry begynte å forsvare, knuffe osv men ikke nu- nei. Ho brydde sæ egentlig veldig lite. Han fikk nu bare styre på. Etter en times tur gikk vi inn til Birk, og æ tenkte nu mitt. “her blir det bråk” men ikke i dag nei. Sorry fant fort matskåla, som like fort ble fjernet.  Dem lekte rolig på gulvet lenge. Og når han Birk ble gira roa Sorry han ned (dempa) og når ho ble litt hard forsvant han i sofan til mamman sin. Etter 2 min i sofan gikk Sorry bort å bokstavlig talt henta han tilbake. ARTIG kveld. Blir mer tid med han. Sorry har så godt av å lære sæ å kommunisere ordentlig med hunda.  Fikk tatt bilda, dem kommer seinere. Nu blir det pizza.

Hanne e gla

Sorry; Apport

Dagen i dag har vært satt av til apporttrening. Mårra økta ble brukt til hold fast med litt omvendt lokking, og holde apporten i bevegelse. Flinkeste Sorry klarer det her uten noe tull. Men ho liker ikke treapporten, den e skummel. Ho mista den i gulvet en gang. Litt vanskelig å ta den opp etter det, men det kom sæ.

Jobba med litt småtterier ute i fjøset i dag, Sorry va uttafor fjøset å passa på kvigan som va ute, eller inne å tigga oppmerksomhet fra mæ eller pappa. Pappa va jo i begynnelsen ikke så begeistra for hund-prosjektet mitt, men nu smelter han. Han satt å kosa masse med ho i dag. Sjarmtrollet mitt kan vel smelte en hver som kommer nært nåkk             Før middag  dro æ å Sorry på en times skitur i lysløypa, trur Sorry syns det va godt å springe i fra sæ litt.  Etter skituren trente vi litt apport på fotballbanen. (heldigvis e bilen min blitt sånn hundebil; den inneholde alt man trenger for litt hundetrening) Sorry apportere egentlig som en helt, men ser at når æ blir pirkat blir ho usikker og begynner å gjøre mye rart.

Nu i kveld har vi trent litt mer hold fast og plukk opp. Vi prøvde å kjede sammen at ho skal komme i utgangsstilling med apporten fra medhjelper. Men det ble stort sett bare rot. Trur egentlig det e lettere å få ho til å springe ut til apporten når æ kaster den, eller har ho i sitt å bli og legger apporten mellom mæ å ho, så ho kan plukke den opp på tur inn. Vi finner ut av det.

Blir forhåpentlivis agilitykurs på oss i mai, håper på det. Hundeklubben har bestillt inn ett sånn lett ag-sett (startpakke) og vi har søkt om midler til en fast bane. Hadde vært kjempe gøy å få prøvd litt sånn. Vi trur det kan passe sorry bra, ho elsker å hoppe rundt og opppå ting. Og fart har ho, hvis ho har rette motivasjonen.

Hundeklubben har forresten fått en plass å trene inne på: Supert. Så nu skal vi trene inne hver mandag. Deilig. Skal bli godt å ikke være nødt til å fryse på fingran hele tia

Men nu blir det fredagskos her i heimen, slenger med ett bilde av sorry som æ syns e kjempe tøft. skal få printa det ut å hengt det på veggen snart. Tøffeste damen min

Påskeferie

Onsdags ettermiddag pakka vi sammen pakke-nelikkene og startet opp på fjellet. Æ og Sorry gikk på ski. Kjempe fantastisk å komme opp på hytta. Dagan har blitt brukt til skigåing og avslappning.

Sorry og bamse i sofan på hytta

Gjete en skuter
Sorry “liker ikke” skuteran og nu i påska e det mye skuterkjøring på folk. Dem kjører overalt. Og dem kjører fort med masse lyd. Har ingenting i mot skuter i utgangspunktet men den her påska har det vært en pest å en plage. Etter å ha observert Sorry når å stakk etter en skuter, fant æ ut at det ligner veldig på kordan ho va mot kyrne når dem va på beite.gøy Det virker ikke som ho syns det e gøy, men heller fælt. Det her ble veldig slitsomt for både Sorry og mæ. Ho stressa mye den første dagen. Det går en skuterløype 50 m fra hytta, og hver gang det kom e skuter måtte ho passe på. (les: bjeffe og springe til den) Når ho så eller hørte en skuter blokka ho ute alt anna. Etterhvert ga ho sæ heldigvis når vi va uttafor hytta, men når vi va på skitur ble det veldig vanskelig. Gikk en del langs skuterløypan og hvis det kom en skuter hadde vi det gåanes. Vet ikke helt ka æ skal gjøre med det her. E veldig slitsom om æ må ha ho fast hele tia på fjellet. (det e liksom nåkk i båndtvangsperioden)

Hormoner
Vi nærmer oss tia når sorry egentlig kunne fått valper (etter sist løpetid) og ho e rar. Veldig behov for å passe på. Skal skrive ned alle tingan som skjer den her gangen så får vi sammenligne neste gang. Ho fant en bamse på hytta, og sånn normal Sorry atferd e å brutalt drepe den, men ikke den her. Den la ho under sæ når ho sov. Treningsvillig e Sorry for tia, men det kommer nåkk mer av godbitan og at ho e veldig sulten, enn av lysta til å gjøre nå. Man kan bare takke god matlyst for ellers hadde det blitt lite trening. Ho e veldig daff og slapp

et bilde som viser at Sorry ikke e slapp hele tia. Fin ny ball vi fikk i bygave av pappa. 

Vi trener på å leke for tia. Vil kunne leke med sorry som belønning og for å knytte litt bånd.”hvordan skal hunden gå fri ved fot med alle tenkelige forstyrrelser men ikke kunne leke med i disse situasjonene. ” Så nu e det lek, lek og atter lek. Vanskelig med en daff hund, men det kommer sæ. Æ må å lære mæ å leke med ho, så vi finner det nåkk ut i lag, æ og Sorry. Har tidligere tenkt altfor mye på at ho skal slippe draleke når æ sir, komme med ball/kasteleke med en gang, nå som ar ført til at leken har blitt for “reglefiksert”. Nu gjelder det bare å ha det gøy. Og det e gøy, veldig gøy.

Triks og trening
Har jo satt som mål å gå lydighet en gang i framtiden, men sliter med motivasjon for trening til det. Så vi trener på triks og tull. Det e gøy, og veldig lærerikt for mæ og Sorry. På hytta ble det å få sorry til å klatre opp på noe med bakfotan. (bilde forklarer vel best)

innetrening

Begynte bare med en fjøl ho sku trø på med bakfotan, det her va ikke bare lett for ho trudde lenge det va musematte-target vi holdt på med. Etterhvert tok ho det, og vi kunne begynne med litt høyere ting. Her gikk det veldig fort, ett par rep med en bok, plastdunk osv før vi i dag klarte å komme opp på en fotskammel. Vet ikke kor mye høyere det e nødvendig å ta det, men det e så gøy når ho får det til. Og ho ser så stolt og fornøyd ut når vi holder på. Selvtillit økning trenger vi jo, både æ som “trener” og Sorry for bare å være flinkeste-Sorry.

Kom ned fra fjellet i går (søndag) og i dag begynte æ å jobbe. Har alt i alt hatt en fantastisk påske med fint vær og godt selskap.

Det for være nåkk for nu

Uke 11 i korte trekk

Mandagen gikk med til husvask. Vaska, og vaska i sikkert 4 tima. Og æ misliker det sterkt. Mandags kveld var det miljøtrening i byen. Hadde litt uttfor mæ sjøl dag så det ble ikke noe konstruktivt. Fikk bare gått litt rundt å øvd på å ikke bry sæ om de andre. Egentlig en grei ting å gjøre når man ikke har en plan.

Tirsdag husker æ egentlig ikke så mye av, utenom at magnar tok over fjøs om kvelden. Godt å få litt fri nu. Den nye fine mobilen fant ut at den ikke ville samarbeide med mæ. Den ville ikke åpne bildan/filman. (det her årdna sæ etter at æ fikk sletta en film som det ble noe feil med under lagringsprossessen)

Onsdag sov æ lenge. Eller det vil si; prøvde å sove lenge. Kl 06.05 satt det ett stykk katt og ett sykk hund uttafor soveromsdøra. Dem mente tydlig at nåkk fikk være nåkk. Sorry var kjempe trøtt og med en gang æ kom ut tusla ho i buret for å snorke videre. Katta derimot fant det for godt å klore litt på mæ før æ fikk kasta den inn på badet. Jobba litt i fjøset (obs tok inn 3 kviger-klipte og merka dem) I 2 tia la æ og Sorry ut på en 2 timers lang skitur. Ho sprang løs hele turen. Deilig påskevær og kjempe fine løyper. Kan virkelig anbefale folk å prøve Solvarden rundt om man har interesse for å gå på ski. Satt på Sorry potesokk på ene bakfoten, regna med å miste den og før vi va kommet ordentlig igang va den borte, men flinkeste Sorry fant den på tilbaketuren. Ho kom plutselig springende, så stolt med noe i munnen, satte seg ned og avleverte fint Kvelden ble brukt til passeringstrening med Ingunn og Bela. Veldig fin økt. Vi kan faktisk trene ganske nært nu-

Torsdag hadde æ bestemt mæ for å ta det rolig. Dro til bye, satt på øya med en kompis, drakk kaffe, spiste sjokkis og skravla. Sorry fikk springe rundt og komme tilbake å tigge godbit/oppmerksomhet. Va hos mamma å spiste middag og hjalp ho med den nye mobilen. Aner fred og ingen fare i det magnar ringer å sir at en kviga mest sannsynlig har knekt foten. Bare å hute sæ hjem. Dyrlegen kommer og konstanterer brudd, og bestiller nødslakt asap. Bare å vente på slakteren fra Karasjok

Slakting: Rundt midnatt kom slakteren endelig fram. Vi fikk ut kviga som halta rundt på 3 bein. Hele slakteprosessen går rimelig fort. Ingunn tok bilder. Skal begynne folkopplysning. Det som gjor den her slaktinga ekstar ille (sånn utenom at den va hjemme) va at kviga sku ha kalva innen 2 uka. Så når vomma sku fjernes fikk vi se en fullt utvikla kalv. Hele slaktinga og opprydinga va ferdig rundt kl 2. og æ va trøtt og lei.

Fredag gikk ut i fjøset for å hjelpe magnar i 6 tia. Inne igjen i 9 tia. Kjempe trøtt, så Sorry for bare klare sæ uten nå oppmerksomhet. Snill som ho e, la ho sæ ned for å snorke litt på sofan sammen med mæ. Etter en del tima på sofan gikk vi i fjæra en tur. Tok en del artige bilda og en film med Sorry og en lemmen som hovedrolleinnhavere.