Frokost i fjæra & familieforøkelse

Fornemmelse av vår

Det er varmt ute, sola varmer. Herligt. Våkna altfor sein i dag, sagt med andre ord; forsov mæ. Og det virkelig og. Sovna seint pga hode-vondt og telefonen som virker som vekkerklokke valgte å ikke fungere i mårrest. En Dårlig start på dagen, men ute varma sola, det liker vi. Ble selvfølgelig sein i fjøset, men sånt skjer. Fordi vi har fått i gang siloopptakeren og oksene får ikke kraftfôr (pga dårlige mager) var æ ferdig bare en halv time seinere enn normalt. Bestemte mæ for at i dag skal vi nyte finværet, så æ pakke med kaffe og frokost (til mæ og Sorry) og gikk i fjæra å spiste. Det er så deilig å kunne styre dagan helt sjøl. Etter frokost gikk vi mot Jakobselv, og det var så godt å være ute uten å fryse at æ glemte å gå opp mot veien der æ hadde planlagt. Det ble derfor en litt lengre tur enn planlagt, men det er vel ingen som klager på det. Tilbaketuren gikk vi langs gangstien. Sorry gikk kjempe fint i bånd, og det ble minimalt med styr når vi møtte hundan som står i løpestreng og bjeffer.

Familieforøkelse

Vi henta kattepus i går kveld. Ei liten søt frøken-pus. Ho har ikke fått noe navn ennå. Vi venter i spenning på å se kordan ho e. Til nu har ho skremt bort både Bamse og Sorry. Tøff frøken. Ho ligger i buret og tar livet med stor ro.

Litt sånn skummelt, men det kommer sæ

På hundetreningsfronten går det framover med frisignal-trening. Sorry holder posisjon og kommer på fri, som oftes. Går greit i sitt og ligg, litt vanskeligere på en stein, på kloss, men det kommer sæ. I går sku vi egentlig ikke på miljøtrening men siden vi sku til byen, stoppa vi innom og hadde to korte økter med Sorry. Fine økter. Ho virker egentlig veldig slapp om dagen. Sikkert bare æ som innbiller mæ det, håper det går over snart. I sist post skreiv æ om Premacks prinsipp, og at det her sku æ utnytte i forhold til lek og springe ut. Det Sorry vil er å springe fortest mulig ut, men æ vil at ho skal leke med mæ. Å åpne/lukke døra mens man leker med hund i en trang gang er ikke lett. Men øvelse gjør mester. Sku egentlig klart å åpne døra mens ho holder godt fast, for å lukke den hvis ho slipper. Det her krever mer enn to hender. Skal tenke litt på en løsning, det finns