Grønnskjær

Det begynner å bli ett lite grønnskjær på jordene nu. Litt grønt. Vi “plages” med gjess som mellomlander her og ødlegger litt av avlinga, så hvis noen har en hund som trenger litt fugletrening er det bare å komme. Etter tre år i Trøndelagen hvor veldig mye av avlinga noen år ble ødelagt på grunn av gjess har æ innsedd at det ikke e så mye å gjøre med dem. Og Sorry syns ikke dem er spennende å springe etter så da har vi ett ukjent antall flokker med gjess sittende å gresse på jordene. Irriterende.

I dag starta æ ut på tur med to hunder, og kom hjem med en. Æ e veldig glad for at Sorry sitt jaktinnstinkt er svakere enn redselen for å miste mæ. Nala (som ble borte) syns jakt er toppen og forsvinner langt. Det kan å ha noe å gjøre med at ho overhodet ikke hører på mæ.

Artig film med artig danser!

Trening av sorry om dagen består mest i å sette kommando på triks, og stå under marsj. Trenger noen som kan se på marsjen våres en dag. Fred sier den ser fin ut, men vet ikke helt om det er til å stole på. Er egentlig fornøyd sjøl fordi Sorry “tilbyr” det og virker fornøyd når vi går. Strekke litt strikk framover så blir det bra!

Ett år av livet

Det er ett år siden æ og min daværende samboer (Solrunn)satt oss i bilen å hentet Sorry. Det gikk fort i svingan den dagen, litt bakfull og sliten etter innlevering av bachelor og påfølgende fest. Hadde leita lenge etter hund, og dagen da det endelig passet var der. Vi var ferdig med den verste skoletia, og vi hadde to uker igjen i Steinkjer før vi skulle flytte nordover. Sendte mail, og leita lenge etter en hund som kunne passe. Kravene til hunden var egentlig litt uspesifikke. Mellomstor og ikke hvit(?). Ønska en omplasseringshund av mange grunner, blant annet at æ ikke hadde tid eller mulighet til en valp.

Lille sofa-dyret

Sjarmtrollet

Når vi kom til Sorry den dagen sjarmerte ho oss i senk. Akkurat som om ho smilte hele tia. Grunnen til at dem som hadde ho valgte å gi ho bort, var at de hadde en tispe som ikke ville la Sorry være i fred. Den gamle tispa hadde plagd Sorry gjennom hele oppveksten, og dem så at ho hadde det bedre når ho fikk fred fra den andre. Ho hadde aldri gått i bånd, var vant til å være løs på gården, vant til hester, og hadde lært å stå på bakfotan i stedefor å hoppe på folk. Etter å ha vært der en stund, starta vi hjemover. Bilturen ble lang og kvalm. Sorry kastet opp 3 ganger og var generelt slapp. Men når vi endelig kom fram var ho bare glad og fornøyd. Hjemme i Steinkjer ventet Fred spent på hunden vi sku ha med oss hjem til Kariel. Dagene i Steinkjer ble brukt til å bli kjent og være masse ute.

Biltrening.

Hekta

Hadde ikke noe plan om å trene Sorry, men alt vi gjorde var forferdelig gøy. Men samtidig var ho en forsiktig hund. Redd litt forskjellige ting og redd når vi ble strenge med ho. Og i løpet av den første uka her hjemme sloss ho med Nala. Og dem sloss så blodet sto. Det hele endte greit, men venna blir dem nåkk aldri. Fordi Sorry ikke takla når æ sa nei, (ikke takla: gikk bare bort eller dempa heftig) ble æ nødt til å tenke på å finne en måte å leke med ho på som ikke baserte sæ på det. Her kom klikkertrening inn i bilde, og det ble lest og forsket på det her til den stor gullmedaljen, men ikke før tanta mi som til daglig bor i Sverige var her på ferie og viste litt hvordan man gjor det. Og vi ble til de grader hekta.

I dag er Sorry en fin crossoverhund, som er til de grader kreativ når ho setter igang. Nu er det bare mine kunnskaper og evner det står på. Sorry er lærevillig som få, eller var det ett matvrak?

Kaste ball

Hverdagen med hunden

Sorry lærte i løpet av kort tid hjemme hos pappa at han ikke var videre interessert i ho, så ho lot han være, men alle andre fikk gjennomgå. Helst ville ho ha kos hele tia, det her har roa sæ litt, men ho vet godt kem man kan mase litt ekstra på (Ingunn, lillebror)

Når æ sitter å leser bloggen kan det av&til virke som om det bestandig er noe galt, æ som e frustrert over ett eller anna med sorry. Men livet med Sorry er absolutt ikke sånn. Ho får mæ til å flire og smile hver dag. Og her hjemme er ting veldig velfungerende. Ho maser ikke, ho lar mæ være i fred når det e nødvendig men samtidig kommer bort for kos når det er nødvendig. Og når æ roper på ho og ho bare ser på mæ og springer videre kan æ ikke gjøre nå anna enn å flire av ho (det ser nemlig ut som om å gjør det bare for å være vanskelig) og mæ (for en fantastisk dårlig jobb æ gjør som hundeeier) Men på tur roper æ “aldri” på ho, ho er aldri langt borte og kommer ofte helt inn for litt kos, slik vil æ ha det.

Mislykket forsøk på å lære å stå i hundegården i fjor sommer

Gjete kyrne

Ett kjempe fint år, gleder mæ til fortsettelsen!

Stille om dagen!

Det er rolig her om dagen. Det vil si det er rolig for mæ, fordi æ har fjøs og dem andre kjører traktor, og rolig for Sorry fordi æ mangler litt på motivasjonen.

På lørdag oppdaga vi litt halting på Sorry, og de siste dagan har ho halta etter at ho har lugget i ro en stund, og på tur går det rolig for sæ. Aldri nå full fart, mer rolig løping. Håper det bare er litt stive muskler og at ho snart er i tipp topp form igjen. Vi tar det med ro fram til ho er bedre.

Sorry for leke mye med kattepusene, og vi har hatt litt apport og innkallingstrening. Snille Ingunn har laga fine pipeleken til oss, som Sorry elsker. Ho blir vill når ho ser den. (Gikk faktisk å henta den fra bordet i går; ho bruker ikke å gjøre sånt)

Motivasjon-kom nu!

Lydtrening

Sorry er veldig var for lyder. I det daglige livet våres er ikke det her nå problem fordi høye lyder betyr som oftes :hold dæ unna. Men når vi er i byen og det er en høy lyd blir ho kjempe redd og bruker lang tid på slappe av igjen.

Trenger litt hjelp til den her treninga , vet ikke helt kordan man skal få det til.. Anyone?