Alle gode ting er 3

Vi klikkertrener. Det er et bevist valg fra min side. Det hadde helt klart vært lettere å trene med lokking- peppret med litt godt timet korrigering. Det er sånn de aller fleste rundt om her trener hund. Og når man er flere kan har man alltids noen som kan mer, og derfor kan hjelpe. Det her savner vi, siden vi klikkertrener i ett miljø kor det ikke er vanlig med klikker. Og det i tillegg er velidg få som kan noe om det, og de som kan noe mener at det ikke funker med klikkertrening.

Men vi tok et bevist valg og etter me fundering om vi bare skal gi opp. For man blir lei. Lei av å ikke ha noen her i området som ikke kan se på å hjelpe oss videre når vi ikke kommer noen vei, lei av å bestandig få høre at det ikke går ann å klikkertrene (eller noe i den dur), lei av å bestandig forklare hvorfor/hvordan.

1. Æ blir ikke fortrolig med lokking. Syns det blir for mye mas og kjas fra min side. Og det er himla vanskelig å bli kvitt lokking.
2. Sorry blir passiv om æ korrigerer ho. Kan kremte til å hjemme for å få ho til å slutte å springe etter katta, men i treningsituasjon vil æ ha ho aktiv og ikke bekymra, eller passiv
3. Det er gøy. GØY. Det er gøy med shaping, det er gøy med en hund som prøver alt den kan for å oppnå noe.

Æ må på kurs igjen: med klikker og uten å føle at det er ett hinder for treninga!