Jobben min

Når æ skriver blogg, dreier det sæ om hunden, om den delen av livet og det kan virke som om det er alt æ gjør. Men æ har en jobb, en livsstil, og æ liker det.

Vi er så heldige her hjemme at vi nu er 3 som jobber. En som melke kyr, en som gjør forefallende og en hyper pappa som holder på å lære å slappe av. Æ har en uke fjøs, en uke ikke-fjøs. Veldig grei fordeling. Den her uka har æ ikke fjøs og vi har såvidt begynt med våronn så det blir traktorkjøring.

På mandagen var det en kvige som kalvet, og ett par timer etter kalving er børa på tur ut. Børframfall vil i praksis si at livmora er på tur ut av kua. Når æ kom i fjøset hang det ut ganske mye og det så ikke så veldig pent ut. Vi fikk bundet det fast på en måte, og så ble det en og en halv times venting på veterinær fra Tana.

Her har vi bundet ting fast så det ikke skal bli mer skadet mens vi venta på vet.

Vi har filma litt fra ventinga, skal få lagt det ut etterhvert. Når først vetten var her gikk det fort og greit. Stapp inn og “sy” igjen. I dag ser det ut som kua skal klare sæ, men det blir nåkk ferietur til Karasjok til høsten på ho.

Trene en kalv

Når kalvan våres blir omtrent 3 uker flytter vi dem fra enkeltboks til en binge med flere kalver i. Her har vi en kalvefôringsautomat. Kalvene er registrert med alder og tildeles en viss mengde melk per dag. Fint for kalven og enkelt for oss. Men akkurat det å lære kalven å drikke fra automaten kan kreve mye tid og tålmodighet. Kalven vil etterhvert lære å gå inn i automaten, vente på at smukken kommer fram, og drikke melk. Tidligere har æ brukt å hjelpe dem med hele prosessen, fordi det tar sånn tid å få dem til å finne smukken. Men fordi æ har hjulpet dem, trenger dem å hjelp til å finne det ut lenge. Hvis æ i stede bare hjelper dem inn i automaten og holder dem der mens dem selv finner ut hvor det er melk går hele læringa fortere. Ja det tar lengre tid den første gangen, men alle kalvan æ har gjort det sånn med trenger ikke hjelp igjen. Lite hjelp-effektiv læring. God hundetrening av en kalv