Fine-fine søndagen

Fornemmelse av vår

I dag sto æ opp, og det lukta vår. Litt sånn ekkelt vått gress, men fortsatt herlig vår! Det var til og med sol. Satt på Statoil å drakk en del kaffe, prata med folk, lekte med en unge. Så bar det rett ut på sjøen. I en liten robåt med trine og dannmark-dame. Heldigvis ble Magnar med, ellers hadde vi ikke kommet oss noen vei. Fikk ingen fisk men en god porsjon latter. Etter den mislykka fisketuren tente vi litt bål i den hemmelige hula. Tassen og Buck fikk være med, dem fikk lekt masse.

Mat

Vi har slakta okse her hjemme. En ikke fult utvokst (kanskje mer kalv) okse som hadde skada foten. Har lært masse om slakting. Æliker å lære nye ting! Veldig spennende. Og i dag tok vi med en del kjøtt i grillstua for å teste. Litt sånn villmark eller cowboy-stil, men det smakte herlig. Nu får æ svi for et altfor stort inntak av kjøtt. Magen min er ikke vant til det, så e tung i magen og veldig kvalm. Men det var verdt det! 

Bildeserie 

Trikstrening på trappa!

Snurr rundt

 

(Glemte å snu bilde og det tar så lang tid å laste opp på nytt, en anna dag kanskje) 

Stå på framfotan ( nu gjør ho det på en rett vegg)

Å falle i saktefilm

Du vet; sånn på film når noen faller fra en høy blokk. Så skjer det bestandig i saktefilm, sånn er det bestandig på film. Og sånn føles livet nu. All erfaring tilsier at når man er deprimert har dette skjedd så fort og uten noen forvarsel. Altså, man kunne ikke forhindre dette. “Det kom så brått på”

Annerledes den her gangen. Det går sakte mot bunnen, virkelig sakte og hele mæ skriker at æ ikke vil! Kroppen vil ikke, hodet vil ikke- men klarer ikke å stoppe det. 

Det finnes mange gode råd for å forhindre å falle hardt fra den høye blokken; spis, sov, frisk luft, smil. Avhengig av rutiner. Det e det man blir. 

Menyen min for tia består av brød med Jarlsberg og kaviar. (Kaviar smaker bare godt med kaffe eller melk forresten) Hver natt blir ett kvarter lengre. Søvnbehovet mitt øker ca med 15 minutter for hver dag. På neste lørdag må æ sove 1 time og tre kvarter lengre for å føle mæ uthvilt. Og det på tross av lengre dager, og  mer sol. Æ e masse ute, hver dag. Både jobb og med hundan! 

Og viktigst: Æ smiler, flirer sånn at æ har vondt i magen lenge etterpå. Av hundan, av vennan, av ting æ ser eller leser. 

Klumpen jobber sæ sakte større og større. Savnet blir større og større. 

Men æ faller, i saktefilm. Æ vil ikke til bunnen, vil fortsette å flire godt av tassen som leker, sorry som bestemmer, trine som hermer, ingunn som kommenterer, pappa som jobber. Vær så snill internett!

 

(det her e forresten en del av det å unngå å komme til bunnen, ikke noe mer enn et forsøk på å prøve å unngå! )

Erkjennelse

En gang fikk æ høre om at kordan du har det rundt dæ speiler hvordan du har det inni dæ. Æ e et rothau. Æ vasker og rydder konstant men det blir ikke bedre. Det blir til at æ bruker mye tid på å rydde, så vips så er det like rotete igjen! Skjønner ikke det der. Har prøvd å lage rutiner for kor æ skal ha ting, matrutiner, kontorrutiner osv men det ser desverre ikke ut som det hjelper. 

Så hvis det er tilfelle at det rundt dæ speiler kordan æ har det inni mæ må æ kanskje begynne der? Problemet er bare at æ syns det e ganske ryddig inni mæ for tia. Og når det gjelder noen ting (som hundan, fjøset) har æ det ryddig. Æ vet alt om kyrne, æ vet kor æ finner hver eneste, minste ting til hundan! 

Min strake motsetning

Æ har en person som betyr mye for mæ, og æ betyr mye for det her menneske. På tross av det her er vi så ulike at det er skummelt. Min kjære søster er nemlig det mest ryddige, pertentlige, og fornuftige menneske æ vet om.

Æ har derfor en teori om at avlen gikk galt. Genene ble ujevnt fordelt. Ho fikk alle “rydde-genene” mens æ ikke fikk noen. 

Hadde en plan om å legge ved et bilde av sånn som det ser ut rundt mæ akkurat nu, men i stedefor å leite etter kabel til kamera går æ en tur  med hundan. Dem trenger det, æ trenger det. Ut i snøværet!

I dag e æ takknemlig for at det finnes andre mennesker som også bor her i området frivillig på tross av snø og minus-mens det lengre sør er varmt og sol. Sammen er vi sterke!

Mac!

Jeg har fått macintosh. Fine leketøyet.