vente..

hvorfor er all ventemusikk, dårlig musikk?
Sikkert fordi de egentlig vil at vi skal legge på, så de kan ta lunsj!

Flink bisk!

Tassen er flink, veldig flink med andre hunder. Og jeg er fornøyd med innsatsen vi har gjort med å få det til. I dag fikk han hilse på “drømmedamen” Bela- han er ikke like inntens mot ho. Før hang han bak ho hele tia, og stakkar Bela kom ikke unna. Men nu er det mer lek, og mer lukte rundt omkring. Etter en time i bilen fikk han hilse på Oskar. En kongepuddel som han sist hilste på når han var valp. Oskar har ett enormt behov for å fortelle at han er sjefen, tass ligger på ryggen og vil helst bare leke. Når det blir for mye mas om sjefsstillingen går tass for å gjøre alt annet. Ikke noe bråk, ikke noe tull. Når Oskar ga seg med tullet, lekte de fint, og forsvant inn i skogen! 

Flink bisk!

Trening av hund og hodet

Skulle egentlig bruke den her posten til å skrive om kurset vi har hatt i helga. Klikkerkurset. Et kjempe bra kurs med Leif og Marit fra Canis sin avdeling i Harstad. Det får bli neste gang. 

Når vi trener hund er vi veldig opptatt av at hunden skal lykkes (80%-reglen) Vi deler opp øvelser i små momenter og deler. Vi lager kriterieplaner for å få en god framgang i treningen. I hundetreningen er vi flinke til å lykkes, fordi vi vet at for å få framgang må vi lykkes. I dag innså jeg at dette kan jeg bruke i jobben med å bli i bedre psykisk form. (ja, for formen er dårlig for tiden) 

Når vi snakker om hva som skal til for å bli bedre, få det bedre er det som oftes utsagn som; være mer snill med seg selv, ikke tenke negativt, sette grenser, stole på folk osv. Alt dette er fornuftig, men desto mer vagt. For hvordan er man snill med seg selv? Hvordan skal man ikke tenke negativt uten å unngå deler av livet? 

Prate-doktoren min sa at jeg må være mer snill med meg selv, hvor jeg svarer: men jeg er snill, jeg hverken misbruker rusmidler, skader meg selv, eller har planer om å slutte å leve. Prate-doktoren ser på meg med litt sånn “nå unngår du sannheten- og vrir deg unna- blikk” 

Å være snill med seg selv

Hva er å være snill med seg selv? Veldig stort og veldig mye. Det er å ta vare på seg selv. Passe på at man får dekket de fysiske og psykiske behovene man har. For å bruke hundemetoden skal dette deles opp i ørsmå deler som er overkommelige. 

1. Endorfiner: sykle en kort tur hver dag. Endorfiner er som et lovlig og kroppslig dop, som gjør deg mer fornøyd. 
2. Unngå å lage vage avtaler med mennesker. Enten eller. Ikke noe kanskje vi sees osv
3. Rydde huset en gang i uken (ikke fordi jeg liker å rydde, men fordi jeg hater å lete)
4. Loggføring som skal innholde: Antall kaffekopper, fysisk form. 
5. Planlegge ferie. (alle trenger noe å glede seg til) 
6. All energi som brukes til å grue seg til timer hos prate-doktor skal brukes på å forberede neste time. 

Dette er delmomenter, og grunnferdigheter- kanskje ett skritt mot å lære å være snill mot seg selv. 

Jeg har fått min diagnose, den skal jeg lære meg å leve med. Det kan jeg ikke unngå, det er kalde fakta. Og desto mer skummelt, men overkommelig. Jeg skal begynne på medisiner. Jeg ønsker meg en prate-doktor litt nærmere enn 2 og en halv times kjøretur. Det er tungt å dra dit, det er tungt å være der, og jeg vil ikke bruke en hel dag på det. 

Og jeg ønsker med en “sparringspartner”. Jeg har venner, jeg har familie, og alle har viktige roller i livet mitt, men jeg ønsker en jeg ikke har noen rolle i forhold til, og samtidig kan stole på. Som kan stille spørsmål, som kan kommentere, som kan se meg gråte, som kan flire med meg. (dette høres ut som et vanlig vennskap, forskjellen er bare den at jeg ikke skal ha en rolle fra før- vanskelig å beskrive) 

fortsettelse følger.

Kult

Vi fant en reit. Fred tok bilde, kult bilde!

                                                          Foto: Fredrik Norum

 

Ellers humper og går det- Opp og ned-hit og dit! 

Vi gleder oss til kurs i helga, og nyter noen dager med fri fra fjøs.